​Noen prosesser i kroppen merker vi ikke når vi er fysisk aktive eller etter at vi har vært i aktivitet, men de prosessene er likevel viktige for at kroppen skal fungere og for at vi skal være friske. Dette gjelder for eksempel metabolske prosesser, som nedbrytningen av blodsukker og blodfettet eller senket blodtrykk. 

I timene etter aktivitet, og opp mot et døgn etter aktivitet, synker blodtrykket markant sammenlignet med vanlig blodtrykk i hvile. Når du er i bevegelse, øker energiforbruket med en gang. Allerede ved å stå, sammenlignet med det å sitte, aktiviseres flere muskler og forbrenningen øker. ​

Dersom du har vært aktiv med høyere intensitet, har du en høyere forbrenning i tiden etter aktivitet, for eksempel når du kommer hjem og setter deg i sofaen. Den økte forbrenningen er avhengig av hvor hard aktiviteten har vært, og kan merkes det nærmeste døgnet etter aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt på fordøyelsen.

​Økt utskilling av endorfiner kan gi en beroligende effekt, både under og etter aktivitet. Dette gjelder spesielt fysisk aktivitet av høyere intensitet.

Forskning viser at fysisk aktivitet generelt kan ha en smertelindrende effekt. Fysisk aktivitet kan også ha positiv innvirkning på sinn og velvære. Mange som er fysisk aktive sammen med andre, opplever at det sosiale også bidrar til økt trivsel og godt humør. 

Utendørsaktiviteter fører til frisk luft og sollys. Utendørsaktivitet er vist å kunne redusere spenning, øke energinivået og ha positiv påvirkning på sinnelaget. Blant barn og unge er det vist at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring og konsentrasjon. Kanskje du selv har merket en forskjell på konsentrasjonen etter en benstrekk eller luftetur.

​Regelmessig fysisk aktivitet fører til at livskvaliteten blir bedre på grunn av økt psykisk velvære og bedre generell fysisk helse. Regelmessig fysisk aktivitet styrker også immunsystemet på sikt. Hardere treningsøkter kan føre til at immunsystemet svekkes timene etter aktivitet, men immunforsvaret stabiliseres gjennom hvile.

I et livsløpsperspektiv viser norske beregninger at en trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre år ekstra leveår dersom hun er fysisk aktiv, sammenlignet med om hun er fysisk inaktiv.​

Personer som er fysisk aktive har omtrent halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdommer som sine stillesittende jevnaldrende. Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Blant annet depresjon, høyt blodtrykk, aldersdiabetes og visse typer kreft.​​​

​​